Eksistensiell badepoesi

Her publiseres det siste innen eksistensiell badepoesi:

Se – de deilige badesjanser

Å bade – å la sin kropp omsluttes vann
Er mer enn bare å stupe fra land
Å bade det går nemlig an
I mye annet enn vann
Det kan bades i luksus og brus og snø
Det kan bades for kjærlighet, glede og håp
Det kan bades i sjø og i hav og i kar

For dette skal sies

Vi bader for ditt og for datt og for alt
…og alltid i vakreste badenymfe sin drakt
Vi bader – det blir aldri stopp
Vi vil vise vår kropp
Men ikke kun får å vaske – vekk
midd, skabb og lus, bakterier og sopp

Det vi vil er å snøhyle mot –
Med vår nakne kropp
Politikertreighet og rot
Vi bader mot olje i vann
En blowout i nord
Er verre enn A P – politik’re tror

Vi ønsker å bade

For renere vann og vakrere land
Kos’ligere strand
Og i tillegg –
den kroppen
den blir jo så glad
Får lufte sin støvete vinterpels
Så, bli med og bad!
Og etterpå tar vi en badepils

Anders O. – 12.02.2013

Grønn bading i Vågen! #15
Om Valinors fall og den grøne havfruva.

Kuldesjokket riv
Sprellande fisk i magen
Men vatnet varmar

Svanar skrik og bit
Men folk peikar heller ut
Den grøne badehetta

Sjømennesket går
Levande fisk i magen
Ny-Året er grønt

– Gaute Eiterjord

Grønn bading i Vågen! #11 og #14
BADETØY FOR EN MINISTER

Et metapolitisk dikt i fem deler.

– del I –

Må sjefen
bade
… kommando?

– del II –

Shorts!
Shorts for vårt forsvars fremme!
Den fremste, fremmed for
blod
løst i salt og stein.

Grønn bading i Vågen! #10
Dikt proklamert og forfattet av Petter H. Bermingrud:

«Så stille senker natten seg
mens havet stiger
Hallo, reisende
det du higer etter skal aldri bli ditt
ikke før det er fortapt, glemt, skittent og forlatt
mens du samler og skriver,

Ja du famler og river ned ditt funn; 

Et skred uten grunn
Et ansikt uten munn 

Regnet blir igjen»

Uke #7
Ukens badedikt:

KVAL

Bad eller dø
eller
bare dø

-Liv

Ukens gjestedikt:

Not waving but drowning  (stevie smith)

Nobody heard him, the dead man,
But still he lay moaning:
I was much further out than you thought
And not waving but drowning.

Poor chap, he always loved larking
And now he's dead
It must have been too cold for him his heart gave way,
They said.

Oh, no no no, it was too cold always
(Still the dead one lay moaning)
I was much too far out all my life
And not waving but drowning.
Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s